Lima er stor og skummel sier de, og slitne som vi var etter flyturen valgte vi aa utforske byens skyggeside gjennom vinduene til privatsjaaforen vaar fra et hotell i det beste stroeket i byen. Maalet vaart var da heller ikke en kjip, smogfylt hovedstad, men eksotiskte (og turistbefengte) Cuzco!
Cuzco er en nydelig by 3400 meter oppe i Andesfjellene, og naar reisebladene skriver at man fortsatt foeler inkaenes storhet i veggene, har de helt rett. Halve byen er reist paa gamle inkamurer, og selv hotellet vaart hadde en gammel inkaport som inngangsdoer.
Denne beroemte steinen er et eksempel paa inkaenes fritidsproblemer, 12 perfekte kanter!
Stemningen i byen er ubeskrivelig, dere maa nok dra selv! Da faar dere kanskje ogsaa stifte bekjentskap med vaar trofaste foelgesvenn - Sorojchi. Kristine var ganske slaatt ut med alle standardsymptomene paa hoeydesyke: Hodepine, kvalme, svimmelhet og daarlig matlyst. Halvard i noe mindre grad, men en liten tur opp trappa ga ogsaa ham en puls paa 150.
Jaja, morro var det lell :)
Tredje dagen dro vi som seg hoer og boer til det sangomsnuste Machu Picchu! (Vi er vanligvis ganske forsiktige med utropstegn, men dette stedet fortjener virkelig et par stykker (!!) i tillegg til sin nye status blant verdens underverker)! Spesielt beliggenheten er helt fantastisk, en naermest intakt inkaby midt i jungelen blant utrolig utilgjengelige fjell. Bildene rettferdiggjoer ikke virkeligheten, men gir kanskje et visst inntrykk...
Fjerde dagen i Cusco laerte vi en lekse; billige "horse back riding"-turer er gjerne billige av en grunn.
Nyttaarsaften 2007 oppholdt vi oss paa Plaza de Armas, hjertet av Cusco. En ting skal vaere sagt om peruanere, naar de drikker saa mener de alvor, og de er ikke akkurat redde for fyrverkeri :/ Rakettene floey veggimellom kirkene.
Brillene er kjoept paa gata for dette bildets skyld. Helt sant!
Noen flere bilder fra Cusco:
To av de mange barna som loep rundt og solgte ting til turister
Plaza de Armas
Fra Cusco gikk turen videre med lang busstur til Puno, en by ved den majestetiske Titicacasjoen paa 4000 meter. Det betyr mer hoydesyke, saa her tok vi det med ro paa et avsindig serviceinnstilt hotell foer turen fortsatte til La Paz i Bolivia. Denne gangen ogsaa med buss, litt kortere, men naa med et overbyrokratisk stopp ved grensovergangen akkompagnert av 80-tallsvideoer med hoey, daarlig lyd de siste tre timene. Vi var altsaa glade for aa endelig komme fram til vaart neste maal, Halvards barndomshjem La Paz. Men hva er det vi ser?!?!
(Dam-da-dam-dam-DAM!)
(Thom Mathisen sier:) FOELG MED I NESTE EPISODE AV: HALVARD OG KRISTINE REISER TIL SOER-AMERIKA!
2 kommentarer:
Hæ!!! Det kan jo ikke stoppe der!!! Det er så spennende!(legg merke til den overdrevene bruken av Utropstegn!!! :p ) Gleder meg veldig til fortsettelsen. Kos dere videre.
Finn Kr.
Ja no vart det spennanes dokker!
Schmart med blogg forresten, blir jo et riktig så lekkert reisebrev:)
Bra at dere har det bra, gleder meg til å lese fortsettelsen. Savner dere masse! Store klemmer fra Therese:)
Legg inn en kommentar