Del 2 - Bolivia

Hei igjen folkens!

Paa tide med en ny oppdatering, ikke sant?

For de som ikke vet det har Halvard altsaa bodd 8 aar i La Paz, saa det var et gledelig gjensyn da vi endelig kunne se den flotte utsikten over byen gjennom bussrutene. Vi kom oss ganske snart til familien vi skulle bo hos hele oppholdet, den hyggelige familien Gonzales. De bor lettere usentralt, men har et stort (fire etasjer!) fint hus med fantastisk utsikt over byen. (Det skal sies at nesten hele La Paz har fin utsikt da, siden byen er formet som en stor skaal).

Huset vi bodde i (eller litt av det hvertfall :)

Natllig utsikt over La Paz fra verandaen

Familien Gonzales snakket stort sett bare spansk med oss, saa Kristine har hatt en bratt laeringskurve. Hun laerer fort, og kan allerede henge med paa en samtale og klarer aa gjoere seg forstaatt. Uansett er det veldig greit aa ha med Halvard som tolk og laerer, for folk her snakker lite engelsk. Greit naar Kristine vil prute paa taxiprisene!

Her er vi ute aa spiser salteñas, soetaktig broed fylt med sterk saus og kjoett, noe alle bolivianere er ute aa spiser i ti-tiden, sammen med Rebecca og Daniel (de to yngste barna i huset)

Her er vi med Mayra (midt i), datteren i huset paa vaar alder, paa fest. Vi ble tatt i mot med aapne armer og fri bar, men maatte dra hjem tidlig pga sorojchi

La Paz er en by som lever paa gateplan, og overalt er det markeder og boder som selger alt fra badekar til lamafostre fra fortauet. Prisene er utrolig lave, selv med et lite tillegg for oss gringoer. Middag paa ordentlig restaurant eller en halvtimes taxitur koster ca 20 kr, og Kristines store skinnveske kostet 120 kr.




Noe annet som ogsaa er spesielt for Bolivia er den store indianerbefolkningen. Mange av kvinnene baerer typiske drakter for Aymara-indianerene bestaaende av lag-paa-lag-skjoert, ullstroemper, sjal og en liten bowlerhatt. Ting og barn baeres rundt i en "auaio" paa ryggen.

Halvard har smugtatt et bilde av en "cholita" ut av bilvinduet

En av dagene besoekte vi Halvards tidligere hushjelper, Luisa og Paulina. Vi var bedt paa "almuerzo", bolivanernes hovedmaaltid som de spiser i siestaen midt paa dagen. Luisa, som har laget mat til nordmenn i en aarrekke, stilte med iod-desinfisert salat, knallgod kylling og hjemmelaget karamellpudding. Det var utrolig hyggelig for Halvard aa treffe igjen cholitaene som bar ham paa ryggen som liten. De er tross alt en del av familien. Vi (les: Kristine) sliter imidlertid fortsatt med aa venne oss til masse mat kl ett kun etterfulgt av litt kaffemat til kvelds!

Halvard sammen med Paulina (t.v.) og Luisa med sine barn

Dette var alt for denne gang, men fortvil ikke, det kommer snart et nytt avsnitt om Bolivia. Til dere som fortsatt lurer paa hva det var vi saa i slutten av forrige innlegg:

FOELG MED I DEN SPENNENDE FORTSETTELSEN AV: KRISTINE OG HALVARD REISER TIL SOER-AMERIKA!