Heisann, det er paa tide aa fortelle litt mer om Bolivia!
La Paz er en by med store kontraster. Som det fattigste landet i Soer-Amerika har Bolivia mange innbyggere som lever under fattigdomsgrensen, og de pengene som finnes i landet er veldig skjevt fordelt. Vi fikk oppleve baade overdreven luksus og ekstrem fattigdom.
Den ene formiddagen bestemte vi oss for faa oss en "waist expanding experience" (som guideboka vaar saa fint kaller det) sammen med fiffen i La Paz. Til prisen av en middag paa studentkafeen Fredrikke (ca 40 kr) fikk vi velte oss i almuerzobuffeten til det femstjerners Hotel Europa, et av byens fineste. Kokker fylte stadig paa med alskens godsaker, og overdrevent velvillige kelnere kom med drikke ved bordet. To timer satt vi ved bordet :)
Valgfri kake, is og fruktsalat var det ogsaa!
Dagen etter moette vi byens andre side sammen med Maria Eugenia, Misjonsalliansens leder i La Paz. Etter en fryktelig soet frokost bestaaende av kokoskake og soet melk med ris dro vi opp paa El Alto. Denne byen er den fattige naboen til La Paz som strekker seg fra kanten av gryta La Paz ligger i og utover hoysletta Altiplano. Vi fikk se hvordan de driver bistandsarbeid i form av aa bygge skoler i fattige omraader for saa aa hjelpe lokalsamfunnene gjennom disse. Paa en av skolene traff vi en dame som tok oss med paa besoek til en familie i naerheten. Moren var doed for noen aar siden, saa faren hadde flyttet hjem fra gruven han jobbet i for aa ta seg av de tre barna. De bodde som mange andre i et lite jordhus med to smaa rom, uten vann og kloakk (De eide atpaatil ikke huset selv engang, men levde paa naade hos en onkel). Da vi kom sto to av barna og vasket klaer i en trillebaar. De maatte nemlig passe paa aa gjoere dette mens det regnet. Vi hadde egentlig bare lyst til aa gi bort alle pengene vaare der og da, det foeles plutselig ganske ekkelt aa ha det saa bra naar man ser hvordan andre lever...
Et typisk boligomraade paa El Alto
Maria Eugenia (t.v.) og faren sammen med to av barna. Jula feires ved aa ha paa seg en stakkars nisselue
Loeshunder er det overalt, her foran en liten butikk
Naa er det plutselig blitt veldig sent her vi sitter og skriver, saa dere maa nok vente til neste gang med siste del om Bolivia.
Tack och hej, leverpastei!
1 kommentar:
hola chicos mios
les extraño, me gusteria tenerles aqui conmigo en buenos aires!!!
Herligherlig, er det like varmt hos dere som hos meg? jeg vet ikke hvor varmt, men det koker, og kan ikke huske aa haa opplevd saann varme.. og har jo bodd varme steder foer..
byen er fantastisk og ikke saa fantastisk.. det skremmer meg utroolig med all fattigdommen som er midt oppi ikke-fattigdommen. har sett vaerre fattigdom andre steder, men da har den vaert mer foreberedt, "passende"(misforstaa meg rett)
hvordan har dere det? la oss reflektere over at vi faktisk er paa samme kontinent, dette har vi jo proevd aa faa til halvard:)
Jeg tenke meg eventuelt at vi var naermere, men dette er ingen daarlig start:)
god tur videre, kjaere dere to
Legg inn en kommentar