Del 5 - Chile

SOL OG SOMMER!!!!

Vi kom til Chile 11. januar og ble moett av 32 grader og sol fra skyfri himmel i Santiago. Her ble vi tatt imot av Halvards mammas soester Paula og familien.

Hva?! Har Halvard en ukjent tante i Chile? Ja, i hvert fall nesten. Som 18-aaring reiste nemlig Halvards mamma, heretter kalt mamma, paa utveksling til Chile. Her bodde hun et aar i den idylliske stillehavsbyen Viña del Mar hos Angelo og Mireya, fortsatt kalt Mami og Papi (altsaa foreldrene til Paula). Men mer om dette stedet senere.

Foerst ble vi nemlig med Paula og familien til hytta litt soer for den kvelende varmen i Santiago. Det ble en avslappende helg med masse sol, bassengkos, kjoett paa grillen og en hel haug av familiens venner og bekjente.

Halvard i bassenget

Ricardo gjoer det Ricardo gjoer best

Hytta var et stort gammelt trehus med som til Kristines skrekk hadde vepsebol i alle kriker og kroker. Kristine har jo som kjent vepsefobi, saa skuldrene befant seg langt oppe under oerene hver gang vi skulle gaa opp og ned trappa foran huset.

House of Wasps - ny skrekkfilmtittel?

Etter en helg paa hytta dro vi til mammas foreldre i Viña del Mar, og det er her vi befinner oss akkurat naa. Huset vi bor i ligger tre kvartaler fra stranda der Stillehavet ruller inn uten stans. Vi tilbringer alle ettermiddagene paa Viñas ulike strender, drikker oel og kikker pa boelgene. Vaeret er herlig, med sol fra midt pa dagen til ni om kvelden, men vannet er iskaldt paa grunn av Humboltstroemmen som gaar forbi.

Kaldt vann!

Er dere lei av sommerbilder snart naa eller?

En oel i solnedgangen

En av dagene tok Papi Angelo oss med paa guidet tur til Valparaiso, nabobyen til Viña. Valparaiso er veldig spesiell med sine bratte aaser, fargede hus og gamle byheiser oppover aassidene. Alt dette har gjort at den har havnet paa UNESCO sin verdensarvliste. Bilder, anyone?

Angelo, Paulas datter Barbara og Halvard

Bratt(!) gate i Valparaiso

Kristine kjoerer heis

Vi har det kjempefint hos Mami og Papi. De tar godt vare paa oss, laerer Kristine enda mer spansk (hun begynner aa bli ordentlig flink!) og serverer oss frokost paa senga. Vi har lekt litt med tanke paa aa bare bli her det neste halvaaret og finne noen fag paa et av de mange universitetene her, men hjemreisen finner nok uboennhoerlig sted i morgen. Det vil si at vi er tilbake i Oslo loerdag kveld. Vi gleder oss til aa se dere igjen! Naa skal vi ut i sola, haaper dere er hverfall litt misunnelige :D

Takk for at dere leste bloggen vaar! Til dere som fortsatt lurer paa hva det var vi saa foerste gangen, les inn hele bloggen paa lydbaand og spill den sakte baklengs. Eller saa var det bare et triks for aa faa dere til aa foelge med. Hvem vet?

Stor sommerklem fra Kristine og Halvard

Del 4 - Siste om Bolivia

Hei!

Naa er det ikke fullt saa seint lenger, saa her kommer siste del om Bolivia:

En av de siste dagene bestemte vi oss for aa beseoeke det beroemte kokamuseet for aa fullfoere listen over de 6 tingene som i foelge guideboken vaar maa gjoeres mens man er i La Paz. Vi kunne sikkert faatt mer ut av dette dersom lyset ikke hadde gaatt og vi ikke hadde hatt saa daarlig tid, men det ble uansett en informativ opplevelse. Kokabladene har i flere tusen aar vaert en viktig del av livet i andesfjellene, og fortsatt tygger ca 90% av befolkningen i rurale (eller Kristines forslag: grisgrendte) stroek disse bladene. Kokateen man faar servert overalt faller stadig mer i smak, men vi kan dessverre ikke ta med hjem til dere, da det forbys av norsk lov som raastoff til narkotikaproduksjon. Hvis dere vil lese mer om koka, proev http://en.wikipedia.org/wiki/Coca_leaf

Inngangen til kokamuseet i La Paz

Grunnen til at vi hadde det saa travelt, var at vi skulle moete Kristines skredder for oertende (eller tredde da) gang for aa proeve kjolen hun hadde bestilt. Vi har nemlig begge faatt skreddersydd festantrekk mens vi har vaert her nede. En skreddersydd dress i tre deler med det fineste italienske stoffet som er aa faa tak i koster den nette sum av 1000 kr og en enkel svart festkjole ca 350.

Ok, bakgrunnen og lyset er ikke helt paa topp, men her ser dere hvertfall klaerne

Det viste seg imidlertid at kl halv aatte ikke var kl halv aatte, men naermere kvart over ni... I og med at dette var siste dagen foer vi dro fra La Paz burde vi egentlig ha laert; "bolivian time" er litt annerledes enn der hjemme. Vi fikk flere ganger hoere historien om Halvards familie som for mange aar siden var bedt i en barnebursdag kl tre og ankom paa slaget, mens verten sto i dusjen. Lille Halvard var utslitt av aa leke allerede foer de andre barna kom...

Den siste dagen ble det arrangert avslutningsalmuerzo for oss i huset vi bodde i med mye folk og enorme mengder kjoett paa grillen! Bildene taler nesten for seg selv.

Naar soeramerikanerne griller er det ikke salatene som er i fokus...

Saaaa glad blir Kristine naar hun faar masse god mat!

Dette var alt om Boliva! Til slutt legger vi med bilde av familien Gonzales som fungerte som hotellet vaart alle de aatte dagene vi var i La Paz. Naar dette skrives er vi i Chile, men det er en annen historie.

Fra venstre: Rebecca, Maira, Daniel, Denny og Jorge

PS. Halvard har kjoept seg briller!

Del 3 - Mer om Bolivia

Heisann, det er paa tide aa fortelle litt mer om Bolivia!

La Paz er en by med store kontraster. Som det fattigste landet i Soer-Amerika har Bolivia mange innbyggere som lever under fattigdomsgrensen, og de pengene som finnes i landet er veldig skjevt fordelt. Vi fikk oppleve baade overdreven luksus og ekstrem fattigdom.

Den ene formiddagen bestemte vi oss for faa oss en "waist expanding experience" (som guideboka vaar saa fint kaller det) sammen med fiffen i La Paz. Til prisen av en middag paa studentkafeen Fredrikke (ca 40 kr) fikk vi velte oss i almuerzobuffeten til det femstjerners Hotel Europa, et av byens fineste. Kokker fylte stadig paa med alskens godsaker, og overdrevent velvillige kelnere kom med drikke ved bordet. To timer satt vi ved bordet :)

Valgfri kake, is og fruktsalat var det ogsaa!

Dagen etter moette vi byens andre side sammen med Maria Eugenia, Misjonsalliansens leder i La Paz. Etter en fryktelig soet frokost bestaaende av kokoskake og soet melk med ris dro vi opp paa El Alto. Denne byen er den fattige naboen til La Paz som strekker seg fra kanten av gryta La Paz ligger i og utover hoysletta Altiplano. Vi fikk se hvordan de driver bistandsarbeid i form av aa bygge skoler i fattige omraader for saa aa hjelpe lokalsamfunnene gjennom disse. Paa en av skolene traff vi en dame som tok oss med paa besoek til en familie i naerheten. Moren var doed for noen aar siden, saa faren hadde flyttet hjem fra gruven han jobbet i for aa ta seg av de tre barna. De bodde som mange andre i et lite jordhus med to smaa rom, uten vann og kloakk (De eide atpaatil ikke huset selv engang, men levde paa naade hos en onkel). Da vi kom sto to av barna og vasket klaer i en trillebaar. De maatte nemlig passe paa aa gjoere dette mens det regnet. Vi hadde egentlig bare lyst til aa gi bort alle pengene vaare der og da, det foeles plutselig ganske ekkelt aa ha det saa bra naar man ser hvordan andre lever...

Et typisk boligomraade paa El Alto

Maria Eugenia (t.v.) og faren sammen med to av barna. Jula feires ved aa ha paa seg en stakkars nisselue

Loeshunder er det overalt, her foran en liten butikk

Naa er det plutselig blitt veldig sent her vi sitter og skriver, saa dere maa nok vente til neste gang med siste del om Bolivia.

Tack och hej, leverpastei!

Del 2 - Bolivia

Hei igjen folkens!

Paa tide med en ny oppdatering, ikke sant?

For de som ikke vet det har Halvard altsaa bodd 8 aar i La Paz, saa det var et gledelig gjensyn da vi endelig kunne se den flotte utsikten over byen gjennom bussrutene. Vi kom oss ganske snart til familien vi skulle bo hos hele oppholdet, den hyggelige familien Gonzales. De bor lettere usentralt, men har et stort (fire etasjer!) fint hus med fantastisk utsikt over byen. (Det skal sies at nesten hele La Paz har fin utsikt da, siden byen er formet som en stor skaal).

Huset vi bodde i (eller litt av det hvertfall :)

Natllig utsikt over La Paz fra verandaen

Familien Gonzales snakket stort sett bare spansk med oss, saa Kristine har hatt en bratt laeringskurve. Hun laerer fort, og kan allerede henge med paa en samtale og klarer aa gjoere seg forstaatt. Uansett er det veldig greit aa ha med Halvard som tolk og laerer, for folk her snakker lite engelsk. Greit naar Kristine vil prute paa taxiprisene!

Her er vi ute aa spiser salteñas, soetaktig broed fylt med sterk saus og kjoett, noe alle bolivianere er ute aa spiser i ti-tiden, sammen med Rebecca og Daniel (de to yngste barna i huset)

Her er vi med Mayra (midt i), datteren i huset paa vaar alder, paa fest. Vi ble tatt i mot med aapne armer og fri bar, men maatte dra hjem tidlig pga sorojchi

La Paz er en by som lever paa gateplan, og overalt er det markeder og boder som selger alt fra badekar til lamafostre fra fortauet. Prisene er utrolig lave, selv med et lite tillegg for oss gringoer. Middag paa ordentlig restaurant eller en halvtimes taxitur koster ca 20 kr, og Kristines store skinnveske kostet 120 kr.




Noe annet som ogsaa er spesielt for Bolivia er den store indianerbefolkningen. Mange av kvinnene baerer typiske drakter for Aymara-indianerene bestaaende av lag-paa-lag-skjoert, ullstroemper, sjal og en liten bowlerhatt. Ting og barn baeres rundt i en "auaio" paa ryggen.

Halvard har smugtatt et bilde av en "cholita" ut av bilvinduet

En av dagene besoekte vi Halvards tidligere hushjelper, Luisa og Paulina. Vi var bedt paa "almuerzo", bolivanernes hovedmaaltid som de spiser i siestaen midt paa dagen. Luisa, som har laget mat til nordmenn i en aarrekke, stilte med iod-desinfisert salat, knallgod kylling og hjemmelaget karamellpudding. Det var utrolig hyggelig for Halvard aa treffe igjen cholitaene som bar ham paa ryggen som liten. De er tross alt en del av familien. Vi (les: Kristine) sliter imidlertid fortsatt med aa venne oss til masse mat kl ett kun etterfulgt av litt kaffemat til kvelds!

Halvard sammen med Paulina (t.v.) og Luisa med sine barn

Dette var alt for denne gang, men fortvil ikke, det kommer snart et nytt avsnitt om Bolivia. Til dere som fortsatt lurer paa hva det var vi saa i slutten av forrige innlegg:

FOELG MED I DEN SPENNENDE FORTSETTELSEN AV: KRISTINE OG HALVARD REISER TIL SOER-AMERIKA!

Del 1 - Peru

Riiing! Dette var lyden av en vekkerklokke uanstendig tidlig om morgenen den 27. desember som indikerte starten paa vaar reise til Soer-Amerika. Vi dro fra Gardermoen, mellomlandet i Amsterdam og fortsatte videre med en 13 timer lang flytur til Lima.

To troette typer paa flyet

Lima er stor og skummel sier de, og slitne som vi var etter flyturen valgte vi aa utforske byens skyggeside gjennom vinduene til privatsjaaforen vaar fra et hotell i det beste stroeket i byen. Maalet vaart var da heller ikke en kjip, smogfylt hovedstad, men eksotiskte (og turistbefengte) Cuzco!

Cuzco er en nydelig by 3400 meter oppe i Andesfjellene, og naar reisebladene skriver at man fortsatt foeler inkaenes storhet i veggene, har de helt rett. Halve byen er reist paa gamle inkamurer, og selv hotellet vaart hadde en gammel inkaport som inngangsdoer.

Denne beroemte steinen er et eksempel paa inkaenes fritidsproblemer, 12 perfekte kanter!

Stemningen i byen er ubeskrivelig, dere maa nok dra selv! Da faar dere kanskje ogsaa stifte bekjentskap med vaar trofaste foelgesvenn - Sorojchi. Kristine var ganske slaatt ut med alle standardsymptomene paa hoeydesyke: Hodepine, kvalme, svimmelhet og daarlig matlyst. Halvard i noe mindre grad, men en liten tur opp trappa ga ogsaa ham en puls paa 150.

Jaja, morro var det lell :)

Tredje dagen dro vi som seg hoer og boer til det sangomsnuste Machu Picchu! (Vi er vanligvis ganske forsiktige med utropstegn, men dette stedet fortjener virkelig et par stykker (!!) i tillegg til sin nye status blant verdens underverker)! Spesielt beliggenheten er helt fantastisk, en naermest intakt inkaby midt i jungelen blant utrolig utilgjengelige fjell. Bildene rettferdiggjoer ikke virkeligheten, men gir kanskje et visst inntrykk...

Fjerde dagen i Cusco laerte vi en lekse; billige "horse back riding"-turer er gjerne billige av en grunn.

Nyttaarsaften 2007 oppholdt vi oss paa Plaza de Armas, hjertet av Cusco. En ting skal vaere sagt om peruanere, naar de drikker saa mener de alvor, og de er ikke akkurat redde for fyrverkeri :/ Rakettene floey veggimellom kirkene.

Brillene er kjoept paa gata for dette bildets skyld. Helt sant!

Noen flere bilder fra Cusco:

To av de mange barna som loep rundt og solgte ting til turister

Plaza de Armas

Fra Cusco gikk turen videre med lang busstur til Puno, en by ved den majestetiske Titicacasjoen paa 4000 meter. Det betyr mer hoydesyke, saa her tok vi det med ro paa et avsindig serviceinnstilt hotell foer turen fortsatte til La Paz i Bolivia. Denne gangen ogsaa med buss, litt kortere, men naa med et overbyrokratisk stopp ved grensovergangen akkompagnert av 80-tallsvideoer med hoey, daarlig lyd de siste tre timene. Vi var altsaa glade for aa endelig komme fram til vaart neste maal, Halvards barndomshjem La Paz. Men hva er det vi ser?!?!

(Dam-da-dam-dam-DAM!)

(Thom Mathisen sier:) FOELG MED I NESTE EPISODE AV: HALVARD OG KRISTINE REISER TIL SOER-AMERIKA!